I kø på Skagastølsryggen

En av de mest kjente og alpine ryggtraversene i landet, er Skagastølsryggen - populært kalt Ryggen. I pent vær er den et yndet mål, lett tilgjengelig fra Turtagrø, og med selveste Storen som høydepunktet. Det er ca. 100 år siden ryggen for første gang ble gått i sin helhet, etter mange års strev med V-skardet og Halls Hammer. Ryggen er en av de klassiske turer med mange opplevelser underveis, inkludert flere 2000-metere.

Tiden en bruker på denne lange turen varierer meget, avhengig av kondisjon og klatreferdighet, samt ytre forhold som vær, snø og "kø i løypa". Som vi skal se nedenfor, lønner det seg å legge inn litt ekstra tid til køventing hvis en skalt ta Ryggen på weekender med fint vær.

Lørdag 16. august 1997 var en slik fin weekend med mange folk på topper og rygger. Vi var 3 stykker som startet fra Turtagrø kl. 06.30 og ankom V-skardet etter 3 timer, via Nordre Skagastølstind og Nebbet.
I Skardet var det imidlertid folksomt, med flere taulag som ventet på tur itl å komme opp. Vi benyttet ventetiden med å spise, se på utsikten, og studere folket i veggen rett foran. For enkelte gikk det greit opp, mens andre mere "ferske" trengte naturligvis noe lengre tid. Etter nesten 2 timer var det vår tur. Vel oppe på Midtre Skagastølstind kunne vi se ryggen bortover, og jeg telte nå 12-15 taulag, inkl. de som fortsatt ventet i V-skardet !

Ryggen bort til Halls Hammer var tørr og fin, og uten tau brukte vi 1/2 time på den. Nå var neste nøtt det berømmelige Patchells Sva, hvor det ble litt venting igjen, men her gikk det heldigvis fortere unna takket være et "juksetau" som var hengt ut på svaet. På vei opp til eggen igjen passerte vi et litt vrient punkt hvor flere brukte tid, - og med Styggedalsbreen flere hundre meter rett under. Gikk vi riktig mon tro ?  I og med at det var rundt her det skjedde en ulykke en uke tidligere, burde guiden kanskje beskrive opptaket mer detaljert.
På Vesle Skagastølstind var det hovedrast for de fleste taulag, og man koste seg i det flotte været. Eggen herfra ned mot Sentraltind og traversen bort til Mohns Skard tok bare en halv time, da all snø var borte. Noen rappellerte også rett ned fra Vesle Skagastølstind til Mohns Skard. Herfra op til Store Skagastølstind var vi også flere lag, men her gikk det raskt, da de fleste klatret i fri. Ruta opp er ikke så bratt som den ser ut til.

Vi ankom Storen 9,5 timer etter start, eller ca. 7,5 timer hvis køventing trekkes fra.
Nedtur via rapell forbi Heftyes Renne; Her opplevde vi noe skummelt, i det prusikknuten til midterste mann kilte seg frast midt i rapellen, slik at han ikke kom opp eller ned. Øverste mann fikk imidlertid sendt ned en lommekniv, slik at prusiken ble skåret over med venstre hånd, mens høyre hånd holdt hovedtauet fast via rapellåtter'n. Deretter gikk det bra. Det viste seg at han hadde knyttet "dobbel prusik", så her var det noe å lære.
Videre ned via Galleriet, Hjørnet, Hytta på bandet, med ankomst Turtagrø kl. 21.15
Tid for hele turen ble dermed nesten 15 timer eller 12-13 timer uten køventingen. På lange turer som dette er det viktig å ikke somle for mye, eller ha for lange rastepauser. En eventuell overnatting her oppe i en kald og mørk natt er ikke å spøke med, uten tilstrekkelig utstyr. I Bresport forleden kunne vi lese om et 3-mannslag som etter å ha gått Ryggen ankom Mohns Skard først henimot midnatt, forserte Storen i mørke og vind, og brukte over 1 døgn på hele turen.
Kanskje er det bedre å ta turen andre veien, med nedfiring over Halls Hammer og i V-Skardet? Uansett er denne turen en stor opplevelse, og derfor er den blitt så populær.

Den eneste turen som er lengre, er å ta Styggedalsryggen som en fortsettelse av Skagastølsryggen. Da jeg gikk disse ryggene sammenhengende for 30 år siden,  brukte vi ca. 18 timer, inkl. returen på stien om Keiseren, under Fannaråken. Total tid her vil også variere med snøforhold, bl.a. brukte vi en time på ishugging opp fra Jervvasstkardet. Dette skardet, sammen med Mohns Skard er som kjent norges høyest beliggende skard, og av de mest utilgjengelige. Litt av en opplevelse å stå i disse skard, omgitt av ville stup og bratte brearmer! Da føler man seg liten...

Hvis andre har noe å fortelle om disse lange ryggturene,  tror jeg det hadde vært artig lesing for de som planlegger å ta disse "superturene". Jeg har med hensikt oppgitt noen av de tidene vi noterte oss, som et "veiledende tidsforbruk" for evt. planlegging.

Jan Wollan.